16. dag, 2. juli - Nå er det slutt

Da våkna vi til D-dagen på turen vår i dag søndag 2. juli, ferieturen nærmer seg veldig slutten. Det var å få i seg frokost, og få pakka bilen. Men flyet går ikke før kl 22.30 i dag, så planer for dagen hadde vi jo måtte lagt.

Etter en god del ferier har ho mor erfaring med at siste dagen av ferien bestandig blir et vakumdag, alle er klare for å heim uansett når på dagen flyet går. Derfor bestemte jeg når jeg plana turen at denne siste dagen MÅTTE brukes på parkbesøk. Så billetter til Universal Studio Park var i boks, og vi reiste over dit etter frokost.

Det å labbe rundt i en gedigen park, med ekstremt masse folk og en tålig grei varme gjør at alle 5 blir småsigen til vi skal på flyet i kveld. Parken var vel som omtrent som forventet, det blei kjørt en del "karsueller" av enkelte av oss, mens alle var med på bussturen som viste hvor de lager masse filmer, samt masse forskjellige effekter. Bussen tok jo så klart en tur innom Wisteria Lane så vi fikk besøkt gata til de Frustrerte fruer, men uheldigvis var ingen av døm heime 😉

En ting som er helt sikkert er at slike parker er ekstreme pengemaskiner, men det koster nok flesk for å holde de i gang også. Men undertegnede her er ikke bygd for parker, her sliter jeg rett og slett med min tålmodighet. Når vi nærma oss halv 5 var alle veldig enige om at nå var nok nok. Litt småshopping i siste butikken før utgang ble det.

Vel i bilen ble vi enige om at vi kjørte til flyplassen selv om vi kom til å få veldig god tid der, men pytt samma hvor vi sitter. Så nå er loungen inntatt og vi slapper av i stille og rolige omgivelser med mat og drikke.

Hele hurven er enige om at turen har vært topp fra første til siste dag, ingen har slåss og ingen har krangla, hva mer kan en forvente etter at alle har bodd oppå hverandre 24 timer i døgnet i 16 dager.

USA har levert for 4. ferietur for oss, det er et land og et folkeslag å bli glad i. Det er rett og slett bare helt supert på alle måter!

Da er det på tide å si tusen takk for oss, takker også alle som har gidda å henge med på bloggen gjennom turen. Nå er det arbeid og ferie i skjønn forening i Norge som gjelder for oss videre.

Ønsker dere alle en super sommer med sol, regn og det som måtte komme!

Husk å ta vare på de du er glad i 😍


Inngangen til Universal Studios Park



Studiobuss tur





Wisteria Lane - Gata til Frustrerte Fruer



Flyhavari



Klar for "karuselltur"

Harry Potter land



Vinjar møtte sin andre helt i dag, Svampe Bob




 

15. dag, 1. juli - Susa rundt i Los Angeles

Da var vi kommet til lørdag 1. juli, og vi starta nå på den 15. dagen på denne ferieturen. Litt uvant å våkne til at temperaturen uten er kun 18 gr kl . 9 om morran, samtidig som at det er helt grått av den berømte smoggen. Frokosten ble inntatt ute på terrassen på hotellet under en terrassevarmer som varma godt, og vi hadde utsikt utover havet.

Planen for dagen var å suse rundt i Los Angeles, første stopp ble til ære for han far så det ble på det Rockwalk. Her så vi på håndavtrykkene til en rekke kjente rockere. I denne gata trur jeg det fantes flere musikkforretninger enn på hele Østlandet, og så klart måtte vi jo innom et par av disse for å sjekke forholda. Den en forretningen vi var innom solgte kun trommer og rytmeinstrumenter. Her måtte jeg jo så klart handle litt utstyr som vi kan ha nytte av i korpset, og nå er det ingen unnskyldning for at Siv Anett ikke spiller tamburin så vi hører den, for nå får ho virkelig en skikkelig en som ho kan imponere Vinni med 😍

Etter Rockwalk bar turen videre opp på Walk of Fame, her fikk vi etterhvert rota bilen inn i et parkeringshus til 20$, og vi kunne stå så lenge vi ville. Ut på gata til stjerne bar det. Det første vi møter på er Vinjar store helt - Supermann. Vi måtte jo så klart ofre noen kroner så det blei bilde sammen med han. 

Vi vandra videre i folkehavet sammen med stjernene, og så datt vi brått inn på Hard Rock Cafe for å få oss litt dugurn før vi tulsa videre. Planen var at vi skulle innom Madame Thousand, vi begynte å stå i kø men hørte at ventetiden var opp mot 20 min så da blei brått dette avlyst.

Tusla motsatt side av gata tilbake til bilen, og nå sto et besøk oppe i lia for å få tatt bilde av Hollywoodskiltet for tur. Litt krongling blei det for å finne den rett veien opp til skiltet, men brått så var vi på kjente trakter som for 4 år sida. Bilder blei tatt, men utsikten utover byen var det ikke vits å ta bilde av, for smoggen lå tett som graut.

Litt nødvendig shopping på veien ned mot hotellet blei lagt inn, og vel framme var det tid for å finne seg litt mat før kvelden. Traste Eggedølinger på tur er ikke vant med så masse folk som det var ute på Santa Monica en lørdagskveld, så alle restauranter hadde 2 timers ventetid el var fulle. Så vi havna på ei pizzasjappe, men pizzan var god så nullstress.

Nå er koffertene nesten ferdig pakka, så da er vi snart klare for å senga så vi er uthvilte til siste dag i USA for denne gang.


Rockwalk



Vandring på Walk of Fame

Vinjar møter sin store helt 😊



Kul bil for den som liker rosa

Obligatorisk, fotografering med Hollywoodskiltet

Heile hurven med skiltet

Måtte jo handle som korpset kan ha glede av også, sjekk den rytmebananen 😂

Kvelden senker seg over Piren

Gjengen inntar siste rest av pizzakveldsmaten

14. dag - 30. juni, Siste stoppested

Da blei det brått fredag morra, og tida var inne til å forlate Las Vegas. Koffertane var pakka, og frokosten inntatt, og vi var på plass i bilen litt over 8. 

Vi startet da ferden mot vårt siste stoppested for denne ferien, Santa Monica Beach og Los Angeles, ca 460 km. Turen gikk realt, og vi tok veien inn fra vest til Los Angeles dette for å prøve å unngå en del trafikk som vi erfarte for 4 år siden at det er inn og ut av LA. Dette var et sjakktrekk, for vi kom oss inn til Santa Monica uten stillestående kø 😊

Fikk sjekka inn på Hotel Georgian, helt ok hotell, men hadde bestilt med sjøutsikt og fikk bakgata som utsiktsområde. Ikke sikker amerikanere og nordmenn ser likt på det med sjøutsikt, men er er vi nå.

Klokka var bare rundt 2, så vi fant ut at vi måtte jo ut for å gjøre Santa Monica Beach utrygg. Rusla ned på stranda og fikk sjekka ut vanntemperaturen. Den var ikke som vi har vært vant til de 13. dagene før, men Erika fikk nå vassa litt før vi kom oss på piren. Her var det styggmasse folk, men vi fikk nå tatt oss en tur i pariserhjulet (Erika, Vinjar, Torvin og Tone). Vi hadde med oss en livredd (Vinjar), men alle overlevde inkl han 😉

Etter en tur på pieren så rusla vi videre opp på kjøpesenteret som ligger rett på oversiden, og ula inn på Cheesecake Factory for å få i oss litt mat. Litt småshopping blei det også, før vi rusla bortover gågata i Downtown, ei skikkelig koselig gata med masse flotte butikker og liv og røre.

Når kvelden hadde begynt å komme mot oss, snudde vi nosan mot hotellet igjen, og kulern nå der før vi skal utforske mer av LA i morra.


Piren på Santa Monica Beach

Santa Monica Beach

Santa Monica

Utsikt fra hotelltrappa


3 flotta karer på Santa Monica Beach

Erika prøver vannet

Pariserhjultur

Utsikt fra pariserhjulet

Ei som koser seg i pariserhjulet

Baywatch 🙈

Koser seg i kaldtvann

Torvin fant drømmebutikken 😍

Solnedgang 



 

 

 

13. dag - 29. juni, Las Vegas siste dag

Ny dag og nye muligheter, ingen var opp før gauken gol i dag. Planene for dagen var ikke så voldsomme, så da kunne vi ta det litt piano på morran. Men det store sjokket kom når ho mor hadde stått opp og fikk se at Torvin allerede var ferdig på badet og påkledd. Dette er absolutt ikke normalt, men grunnen var vist at det hadde vært så kaldt 😂

Frokosten ble inntatt, og planen var da å avlegge kjøpesenteret Forum Shops på Caesar Palace. Dette var jo bare en enorm opplevelse, her var det skulpturer som ingen av oss hadde sett maken til før. Samt at det var et Atlantis Show også inne der. Butikken gav ikke håp om de store shopping utskeielsene, for dette passa stort sett ikke ei helt vanlig lommebok. Men det fantes da en Appelshop der, så da fikk da en pose og bæra på. Senteret var rett og slett noe for seg sjøl, og noe som ingen av oss noen gang har opplevd av kjøpesentere før.

Etter dette bar det videre til et av Las Vegas største kjøpesentere Fashion Show Mall. Dette var en bortimot et vanlig kjøpesenter, men alle 10 beina begynte nok ein gong å bli tålig slitene, så det blei ikkje rar handliga før alle var enige om at litt avslapping på hotellet og ved/i bassenget frista.

Dette var siste dag i Las Vegas, og det er vel brått på tide å få pakka noko kofferter, for i morra tidlig går ferden videre til Los Angeles som er siste stoppested på denne ferien.


Frysepinnen

Forum Shops på Caesar Palace











Inngangen til HM, litt kuleren enn de vi har i Norge - Forum Shops på Caesar Palace



Is måtte vi jo ha, Forum Shops på Caesar Palace

Inne på HM










Siste tur ved bassenget i Las Vegas

12. dag - 28. juni - Kjedelig for dere lesere

Morran starta med frokost, skulle så flott være frokost med i prisen på hotell, men nok en gang det er vi skandinaver som kan frokost. Det vi kunne velge mellom var vel mer el mindre tragisk, så det endte med at brød og pålegg som vi hadde kjøpt på Walmart.

Dagen i dag skulle stå i shoppingens tegn, vi var i Las Vegas for nøyaktig 4 år siden uten at vi besøkte et eneste shoppingsted med unntak av Bass Pro. Dette vi nå 4 år senere få gjort noe med. Så det bar av sted til den nærmeste Outlet, som også var den største. Her tusla vi fra butikk til butikk, og noe handling ble det. Men for hver butikk vi hadde vært innom og så kom ut igjen steg også varmen. Det å gå utendørs i vel 40 gr i skyggen fra butikk til butikk er noe som til slutt stopper seg sjøl. Så tempoet økte, og brått var vi enige om at vi måtte finne oss et senter som var innendørs.

Da bar da videre til Miracle Mile Shop, her var det bare å dra til seg inntrykk og nye type butikker som vi ikke har i Norge.

Når klokka hadde begynt å bli nærmere seg vel 5 så begynte alle 10 beina og bli småsliten, så vi ble enige om at det var på tide å finne en Walmart så vi kunne få handla inn til en skikkelig frokost i morra.

Etter at vi hadde fått røra i oss litt mat i kveldinga bar det ut i bassenget ved 8 tida, greit å få avkjøla kroppen før en hopper i loppekassa.

Som det står i overskrifta kjedelig for dere lesere, men flere fornøyde shoppere blant de 10 beina her i kveld. Ny dag med ny shopping i morra, men nye kjøpesenter.


Utsikten fra rommet på morran i dag

Frokosten til noen av oss i dag, men om den blei eti.... hmmm

Inne på kjøpesenteret Miracle Mille Shops







Bassengkos i kveld


 

11. dag - 27. juni, og takk for oss 😊

Tirsdag morra, og Besserud er klar med bisken ute på terrassen litt før kl 7. Sola spretter akkurat rundt i åskanta, Colorado River tusler stille forbi, og verden er et godt sted å leve. Siste bisken med denne utsikta blir inntatt, og resten av gjengen kommer seg ut av hamsen litt etter litt. Snart er vi klare for å si takk for oss her på Sorrel River Ranch, en kjempeopplevelse fra første til siste minutt. Rett og slett en drøm som har gått i oppfyllelse både for små og store, og tenk vi har overlevd uten mobildekning fra torsdag til tirsdag morra, kun med dårlig nett 😉

Bilen blei stort sett pakka i går kveld, så det var kun litt småtteri som gjensto. Alle var på plass, og vi var klare til å tusle av sted litt over kl 8. Målet for dagen var Las Vegas, en kjøre tur på ca 760 km. Turen gikk i en smule einsformig terreng, men vi rakk å være i 3 stater på denne turen (Utah, Arizona og Nevada). Ankom Las Vegas ca kl 14 lokal tid, greit at ranchen og Las Vegas har forskjellig tidssone og at vi vant en time. Blei litt shopping før tida var inne så vi fikk sjekka inn på hotellet, og en er bestandig litt spent når en skal sjekke inn. Hvordan ser det egentlig ut, er det greit nok osv. 

Vi hadde valgt Hilton Grand Vocations Suite on the Boulevard, lobby så innbydende ut, service var god, og vi fikk et rom 38 etasje (totalt har det 39). Rommet var absolutt innafor, 2 soverom, 2 bad, kjøkkenkrok og stue med sovesofa. Fikk putta i oss litt mat, og så bar det ned for å få sjekka ut bassengområdet. 2 flotte basseng, så her blei det ballspill og kos til kvelden kom.

Nå er noko krabba til sengs, mens andre nyter å ha kommet til sivilisasjonen med en litt høyere hastighet på internettet enn det vi har hatt de siste 5 dagene. 

I morra skal vi gjøre Las Vegas utrygge 😍


Nyter siste frokost med denne utsikten - Sorrel River Ranch, Moab - Utah



Der datt vi brått inn i Arizona



Bass Pro Shop i Las Vegas

Hadde riktig nok Byggmester Bob som favoritt når han var litt mindre 🙈

Nyte det flotte bassenget på Hilton Grand Vacations on the Boulevard - Las Vegas





Utsikt fra rommet i 38. etasje på Hilton Grand Vacations on the Boulevard - Las Vegas

 

 

10. dag - 26. juni, Ekstremt hett og tørt

Vi bestemte i går at i dag skulle vi avlegge Arches National Park et besøk, frokosten ble inntatt og tur til Arches startet. Fikk betalt oss inn i parken, og kjørte oppover og innover.

Et forunderlig terreng møttes oss nok en gang, og en kan jo bare egentlig lurer på hvordan naturen har klart å skape seg til på denne måten. Vi hadde på forhånd lest og sett bilder av den meste kjente archen nemlig Delicate, den flott stein buen.

Vi fant veien inn til parkeringa til den, og der fant vi ut at det var 2,4 km å gå en vei. Vi var alle enige om at vi måtte jo prøve, men her hadde vi dessverre ikke gjort nok research på forhånd. Temperaturen var i skyggen 32 gr, og det var ikke vann å få kjøpt. Vi hadde med oss vel en liter vann, men dette var vel ikke all verdens til 5 personer. Men med godt mot gikk vi innover og oppover den flotte stien, vi gikk med sola rett i mot og det var rett og slett ekstremt varmt. Vinjar som i gjennomsnitt bruker 3 skritt når vi tar et, begynte etter hvert å virkelig kjenne på varmen, noe vi andre også så absolutt gjorde. Det ble noen stopp hvis vi fant en liten skyggen, men så gikk stien inn på en lang fjellhelling, og det gikk oppover og oppover. Sola ble sterkere og sterkere, og vi fikk mindre og mindre vann på flaskene. Vinjar ville ikke lenger, han ville til bilen. Men vi fikk han til å gå til det vi kanskje trodde var toppen av fjellet. Vi hadde da spørt folk som kom ned hvor langt det var igjen, og de trodde vi var litt over halvveis. Vi kom oss opp på det vi som viste seg å ikke være toppen, da var all lufta godt ut av Vinjar. Vi var enige om at han måtte begynne på veien ned igjen. Vinjar, Erika og jeg tømte de få dråpene med vann vi hadde igjen på den ene flaska, og begynte veien ned igjen sammen med Vinjar. Torvin og John valgt å gå litt videre for å se om de kunne klare å finne denne Delicate archen med de få vanndråpene de hadde igjen.

Vinjar fikk en seig tur ned igjen, men heldigvis var det så åpent at vi så ned til parkeringsplassen. Men tørken kom over oss etter hvert, og vi var totalt i manko på vanninntak. Erika fant ut at hun ville gå litt fortere, og hun kom seg til bilen for så å komme i møte med oss på siste sletta før parkeringsplassen. Det knallvarme vannet hun hadde med til Vinjar gjorde virkelig godt. Så var det å ransake bilen for danker med vann, brus og energidrikk. Vi fant noe, så vi fikk i oss så frysningene i kroppen slapp taket. Men vi måtte jo også spare til Torvin og John som ville komme etterhvert.

Etter at vi hadde fått kjøla ned bilen, så kom de 2 siste. Døm hadde kømmi seg heilt inn til archen, men det hadde vært tøft. Konklusjonen til John var at det var flott å se, men ikke verdt slitet i varmen. Klapp på skuldra for Torvin og John som kom seg inn, og et like stort klapp til oss 3 andre som valgte å følge fjellvettregelen, Det er ingen skam å snu.

Etter denne turen hadde vi virkelig fortjent, mat og drikke og is i Moab. Lunsjen ble inntatt der, før det bare tilbake på ranchen. Her var alle skjønt enige i at bassenget var et fint sted å være for å få kroppstemperaturen ned på et bortimot normalt nivå.

Henstilling og lærdom etter dagen i dag, ha bestandig med deg mere drikke enn du tror du trenger. Kroppen sliter ekstremt med for lite.

Da blir det pakking av kofferter i kveld, for i morra tidlig går turen videre til Las Vegas.

 


Et forunderlig terreng

Pust i bakken i skyggen på vei oppover, ekstremt varmt

Et langt, varmt og små bratt fjell å gå på

Med denne utsikten gikk vi for fjellvettregelen Det er ingen skam og skam og snu

Flott natur





En liten arch

Archen Delicate som Torvin og John klarte å komme seg opp til

Indianerterreng sier du

Rett og slett bare imponerende



På toppen av dette endeløse fjellet snudde Vinjar, Erika og jeg (Tone)

Venter på bord for en velfortjent lunsj i Moab 

Høres brått fra Las Vegas i morra 😉
 

9. dag, 25. juni - En skikkelig opplevelse

Morran starta noe tidligere i dag, for noen av oss.

Erika og jeg (Tone) skulle ut på en privat guida ridetur kl 9, så da var det bare opp å få i seg bisken, på med jeans og ut i det flotte være. Guiden av Sofia var ei skikkelig trivelig jente, som var god til å forklare om det vi så rundt oss på turen. Vi hadde valgt 1 times guida tur, og det var helt passelig. For varmen begynte å kjennes når vi kom oppunder de høye fjella. Det å kunne få kjenne på følelsen å ri ut det fri i dette landskapet er en drøm som endelig gikk i oppfyllelse. Selv med utallige timer på hesteryggen tidligere så er nok denne timen noe av det jeg setter aller høyest.

Etter turen fikk vi opp han som fortsatt ikke hadde fått beina på gulvet, og så var det avkjøling i bassenget som sto for tur.

Her måtte vi dele basseng med ingen ringere enn Kevin Costner (skuespilleren og artisten), og hans skuespiller sønn Joe samt dems familier. Absolutt helt vanlige dødlige folk som oss stakkarslige Eggedølingane.

Resten av dagen gikk med til å nyte varmen og stillheta, før vi stakk ned til Moab utpå eftan for å få shoppa litt mat. Etter dette sto middag og båttur på tapetet. Vi skulle møte til kl 19 på Canyonlands bynight. Her var det middagsbuffe, hvor det var litt for de fleste. Veldig hyggelig personell, plutselig kom en av de eldre cowboyene bort til bordet sa at han hadde observert at Vinjar hadde spist litt lite, så han ville komme med noe eplegreier. Det som dukka opp til Vinjar var et halv utskjært eple som så ut som en svane. Snakk om personell som bryr seg med gjestene sine. Når vi snøtt 150 personene hadde fått i oss mate bar det ut i båten, og oppover elva. Hvor vi fikk forklart hvorfor noe fjell er rødt og noe svart, samt alle ansiktene som var å finne i fjellveggene oppover. Når vi var kommet til båtens snupunkt var det blitt mørkt, og da startet et lyd og lysshow. I båten ble det spilt musikk og fortalt historier, mens en bil kjørte på veien og lyssatte fjellene med en enorm lyskaster. Dette var en kjempeopplevelse som varte nesten helt ned til utgangspunktet. I tillegg til det kunstige lysshowet hadde vi en stjernehimmel som vi aldri før har sett maken til annet enn på film. Vel tilbake til utgangspunktet ble båten parkert, og klokka var blitt vel 2230, så inna vi kom oss opp igjen på ranchen så hadde det blitt tålig seint for enkelte her. 

Nå har alle krabba til køys, for lading til siste hele dag i Moab i morra.


Erika klar for ridetur

Ut på tur



En kjempeflott opplevelse



Nyter turen



Vinjar fikk spesialbehandling før båtturen 😍


Vinjar venter på å gå på båten

Gjengen klare for lyd og lysshow















 

8. dag, 24. juni - Avslapping

Alle var skjønt enige i går om at i dag skulle ingen klokker ringer på morran, og sånn blei det. Sein frokost blei det på alle, men uten tvil veldig sent på enkelte 😉

Deilig å bare kulen den helt ned på terrassen, og nyte fred og ro. Dyra på ranchen slippes løs for foring kl 13 hver dag, og dette var det tid for at enkelte av oss måtte ha med seg, før hele gjenge hoppet i bassenget før en sein dugrun blei inntatt.

Etter dette sto en kjøretur til nationalparken Dead Horse Point for tur, og en blir jo bare himmelfallen av å se denne mektige naturen. I tillegg så kan jo Amerikanerne det med å tilrette sin natur for alle, utsiktspunktene er godt merka, det er faste dekke til nesten alle disse punktene. Så her kan alle få se og oppleve. Hvorfor er vi så dårlig på dette i Norge lurer nå jeg på....

Når turen hit var gjort, så måtte vi svinge nedom byen Moab for i går fant vi en restaurant som solgte softis, både vanilje, sjokolade og twist. Denne var nesten like god som den vi har i Trollbua, så alle hadde vi i dag også fortjent en softis.

Middagen inntok vi i kveld på restauranten på ranchen, ho mor sjøl insisterte på at vi måtte sitte ut. Dette ble en varm fornøyelse i noen minutter til sola sa takk for i dag bak fjellene. Men det er denne gangen som vi spiser middag her, og da måtte vi jo nyte naturen som er rundt oss. Maten var god, og vannet gikk ned på høykant, så trur at alle var fornøyde etter kveldens måltid.

Nå har gjengen finni igjen avslappningsmoduset som vi stort sett har hatt i hele dag, og ser frem til en ny dag i morra.


Grisepasser Vinjar

Hestepasser Erika







Dead Horse Point



Fotograf Torvin, Dead Horse Point

Vinjar ved Dead Horse Point

Torvin, Erika og John ved Dead Horse Point











Middag på restauranten på ranchen Sorrel River Ranch





Flott utsikt fra uteterrassen

Kvelden kommer snikende
 

7. dag av ferien, 23. juni - Opplevelser på ranchen

Fredag 23. juni og vi våkna på Sorrel River Ranch, alle måtte opp og stå ved 8-tida da i hadde bestilt guidet utflukt allerede kl 9. Frokosten ble inntatt med Colorado River som tilskuer, været var knallblå himmel og 27 gr.

Den guida turen vi skulle ut på var med atv, og vi møtte vår guide ved inngang og her er det service fra A til Å på alle som jobber. Så vi fikk tildelt atv, utdelt vannflasker, og John fikk en kjapp gjennomgang på atv. Så bar det av sted guiden føre og vi etter. Turen gikk litt forbi ranchen på hovedveien før vi dro av til høyre inn mot flotte fjell. Turen innover var rett og slett en kjempeopplevelse, vi har flott natur heime i Norge, men USA har sin flotte natur på sin måte. En blir rett og slett litt målløs av inntrykka som kommer. Turen innover i dalen kryssa vi en bekke uendelig mange ganger, og Vinjar tok på seg oppgava å telle antall kryssinger, og det endelige tallet ble 32. Vi hadde små stopp på veien innover for å ta bilder, og vi stoppet bla i Ekko-dalen, og den bar virkelig sitt navn med rette.

Ved snupunktet ble det også stopp, hvor fikk vi sjokobar av guiden samt at det var tid for bilder. Turen tilbake gikk samme vei, men da i et litt høyere tempo, og guiden sitt mål med turen frem igjen var å kjøre fort av alle bekkekryssinger som tillot det, for vi måtte jo bli våte i varme. Målet hans ble oppfylt, hvertfall på John, Torvin og meg som satt foran. Vel tilbake etter 2 timers tur var alle veldig klare for å komme seg i dusjen, vi følte alle at vi var påkledd rød sand fra topp til tå.

Det ble etter dette litt avslapping i leiligheta før turen gikk ned til Moab for å få shoppa litt mat, samt sjekke de andre butikkene. I tillegg inntok vi St. Hans middagen på en restaurant der.

Etter dette ble det tid for bading når vi kom tilbake på ranchen, før vi tok oss en liten kjøretur akkurat før sola var på hell. Dette for at Torvin skulle få seg en liten kjøretur med drona i disse flotte omgivelsene.

Da får vi bare vente i spenning på hva morra dagen vil bringe 😉


Mange som passerte uten for mens frokosten ble inntatt

Flotte fjell

På atv-tur

Helt utrolige fjellformasjoner

Vinjar i Ekko-dalen

Torvin nyter utsikten i Ekko-dalen

Flotte fjell, grå på ene siden av dalen, røde på andre siden, hmm

Erika på endepunktet av atv-turen

Heile hurven på endepunktet

Flotte fjell



På vei tilbake til ranchen, vi følger etter guiden

Så kom ridefølge tilbake fra sin tur, flott skue

Tone´s St. Hans middag

Avslapping i bassenget

Sola på hell
DCIM\100MEDIA\DJI_0016.JPG
Dronebilde av Colorado River og ranchen vi bor på Sorrel River Ranch
DCIM\100MEDIA\DJI_0018.JPG
Dronebilde Colorado River
DCIM\100MEDIA\DJI_0021.JPG
Dronebilde
 

6. dag, 22. juni - Sorrel River Ranch

Torsdag morra starta vi fra Delta, og hadde da en etappe på ca 3,5 times kjøring til vi var fremme på ranchen. Som de ensomme sjeler som vi er fortsatt vi på Route 50 et godt stykke i dag også, men den var absolutt ikke så ensom som vi går.

Landskapet ut fra Delta var skikkelig jordbrukslandskap, og det var storstilt produksjon av høy. Videre kom vi inn i mer og mer "cowboy" landskap, og til slutt var vi i byen som er nærmest ranchen, Moab. Her blei det litt dugurn før vi snudde nesa opp mot ranchen, vi kjørte da etter Colorado River, og landskapet ble mer og mer overveldende.

Litt inne på ei slett lå ranchen ned mot Colorado River, og her ble vi møtt av en av ranchens ansatte. Fikk omvisning i hovedbygning før vi fikk sjekket inn. Leiligheta vi har ligger med fronten ned mot Colorado River, og vi har en utsikt som en egentlig bare trudde fantes på film.

Hver og en av oss fant sin plass i leiligheta, og så bar det ut for å hilse på dyra på ranchen. Her fant vi hest - både store og små, geiter, høner, griser og ei bikkje. Når dyra var utforska var det rett og slett å hoppe i svømmebassenget, for kroppen trengte litt avkjøling. Da temperaturen opp her har ligget på ca 40 gr i skyggen helt frem til mørket senket seg, da datt den til 34 gr.

Ved innsjekking fikk vi beskjed om at bålet utenfor hovedhuset tente kl 20, og da var vi hjertelig velkommne til å få grille marshamallows og lage S´mores. Dette måtte vi jo så klart prøve, og som de ekte cowboyer fra Eggedal som vi er så falt denne cowboydesserten i smak hos oss.

Sitter nå ute på terrassen kl 2130, mørket har kommet rundt oss. Skimter fjellene mot himmelen, bladene rasler i vinden, Colorado River reiser forbi, fuglene kvitter og gresshoppene spiller. Hva er egentlig bedre enn dette?!

I morra venter helt nye opplevelser for cowboyene fra Eggedal 😉




Djevelens dal

Torvin fotograferer Djevelens dal

Erika med Djevelens dal i bakgrunn

Vinjar med Djevelens dal i bakgrunn

Flotte fjell langs veien i dag



Sorrel River Ranch vårt oppholdssted i 5 dager

Leiligheta vår 

Leiligheta vår til høyre i hytta med utsikt mot fjella og Colorado River

Våre håpefulle med Colorado River i bakgrunn

Colorado River

Utsikt fra bassengområdet

Hestene nyter at sola er på hell



Torvin og VInjar som dyrepassere

Bilder sier vel mer enn 1000 ord, men kan absolutt leve med denne utsikten rundt meg

Når kvelden kom, kom også rafterne forbi

Bålkos for cowboyene fra Eggedal, det grilles S´mores (marchmallows som legges mellom kjeks og melkesjokolade
 

5. feriedag, 21. juni - Transportetappe

Dagen i dag starta tidlig, ho mor var å handla på Walmart allerede kl 7 om morran, for uten mat og drikke duger helten ikke. Og så blei det ein skikkelig USA frokost på hotell for oss alle, mer simple greier skal en vel leite lenge etter. Vi nordboere er bare knallgode når det gjelder frokost på hotellene.

Da var alle klare til å ta fatt på dagens transportetappe, etappen i dag var på 66 mil. GPSen var stilt inn på Route 50, og denne betegnes som The Loneliest Road in America. Ikke viste vi at en vei kan bære sitt navn så med rette, men det gjorde virkelig denne. Vi kjøre mil etter mil uten at det fantes så mye som et levende vesen, ikke mobildekning kunne vi bare se langt etter. Rett og slett utrolig at det går ann å få så mange mil med "dødt" landskap. Inni mellom fantes det kyr som beita, men hvor de hørte heim får fuglan vite.

Det ble en stopp når vi kom til byen Ely, når vi hadde igjen snøtt 2,5 times kjøring. Da var det på tide med litt dugurn for gjengen, og den tok vi i en flott og tilrettelagt park her. Etter påfyll av mat, bar det videre i retning Delta som var dagens mål. Vi ankom her rundt halv 5 etter ca 6 timers kjøring, litt bekymra for hva vi skulle finne på frem til leggetid, men her var det basseng og flott uteområde. Så alle hoppe i vannet, pizza ble bestilt og inntatt uten for hotellrommet på et flott uteområde. 

Nå lades ipader, telefoner og fotoapparat for nye oppdrag i bilen i morra, målet for turen i morra er Sorrel River Ranch snøtt 4 timer unna.


Mil etter mil med rette strekninger, og ensformig terreng





Dugurn i Ely

Å der kommer vi inn i Utah, og klokka hopper brått fram ein time

Svømmebasseng var topp for både små og store
 

4. dag av ferien, 20. juni en dag med store kontraster

Da sier vi farvel San Francisco, en by som har gitt oss mange flotte opplevelser, og som rett og slett kan beskrives som en sliten by. Her er asfalten dårligere enn på Sigdalsveien midt i byen, og det sier vel det meste. Riktig nok så er vi fra Eggedal og Bjelland, men har da vært ute av bygda før, og ingen av oss har sett så masse uteligger på helt nært hold noen gang før. Så i denne byen trengs det virkelig hjelp!

Bilen blei pakka, frokosten inntatt og det bar av sted i retning Fallon - Nevada hvor vi hadde vår neste overnatting bestilt.

I kjøreruta hadde vi lagt inn en stopp etter vel en time, for å stikke innom en nødvendig butikk - Bass Pro Shop. Kan ikke skjønne hvorfor vi ikke har slike butikker i Norge. Blei litt shopping av nødvendige ting her, før turen gikk videre. 



Videre hadde vi planlagt å krysse Yosemite national park, men da vi nærmet oss var denne fortsatt ikke åpen etter vinteren. Vi måtte da brått velge en annen rute, og valget falt da på å kjøre over Sonora Passet - nest høyeste passasje i Sierra Nevada. På det høyeste punktet var vi på 2862 meter, og vi starte ved havoverflata ved San Francisco. 

På dagens kjøretur har vi opplevd enormt store kontraster nær det gjelder temperatur, når vi reiste fra San Francisco så hadde vi 15 gr, etter vel en times kjøring kom vi til Brass Pro Shop i Manteca og her har vi ca 39 gr. Kjøreturen videre fra Manteca og over Sonora Passet gir oss temperaturer som da er nede 18 gr når vi passer i passet.

Sonora Passet er en kjempeflott naturopplevelse, her begynner vi å se fjelltopper med snø i det fjerne, og før vi veit ordet av det så har vi brøytekanter som er neste like høye som bilen. På vår ferden gjennom passet ser vi skaug som vi nok dessverre ikke har maken til i Eggedal. Når passet var over kom vi ned på uendelige lange vidder, med spredt jordbruksbebyggelse. Etter en lang men flott tur i bil ankommer vi Fallon på kvelden, hurtiglading før en ny lang biltur i morra.






Flott og trolsk skog

Vannet fosset over veien

Megastore kongler





Bildene sier mer enn ord

Så kom vi til vinterrike











En mystisk person i bilen ;-)

Passerte en koselig ranch



Fra høye fjell til store vidder



Velkommen til Fallon fikk vi i solnedgangen

3. dag i USA, 19. juni

Dagen starta med frokost IHOP, ikke verdens sunnest men godt er det.

Denne dagen har kun gått med til å utforske shopping mulighetene. Vi har så klart besøkt Apple sin butikk på Union Square, rett og slett en delikat butikk. Videre er kles- og skobutikker av ymse slag besøkt.

Dagen ble avslutta med middag på Pier 39 på restaurant Bubba Gump Shrimp CO, så da er det bare å lade batteriene for å forflytte seg fra San Francisco i morra. Neste overnattingssted blir da Fallon i Nevada.


Frokost på IHOP

Apples butikk på Union Square

Ispause på shoppingsenter

Middag på Bubba Gump


 

 

2, dag av årets ferie, 18. juni

Våkna til ca 20 gr kl 7 om morran, det er tross alt ferie og da må man opp fra morran av. Billetter til Alcatraz var bestilt, og der var det oppmøte kl 0815 (har du planer om å avlegge Alcatraz et besøk, må billetter bestilles i lang tid i forveien).

Fra Hotel Zoe som vi bor på var det ca 800 m å gå ned til Pier 33, så det var en fin tur på morran. Masse folk som strena samme vei som oss, men køa gikk fort, og presis kl 0845 var vi ombord på Alcatraz Cruises, og brått så sto vi på det gamle fengslet.

Vi var ute på Alcatraz i ca 2 timer, og dette var absolutt verdt turen. Rett og slett noe en bør oppleve hvis en er i nærheta.


Golde Gate Brigde sett fra båten til Alcatraz

Snart framme på Alcatraz

Inne på Alcatraz



Flott blomster hager på Alcatraz



Tårne på brygga

2 som kanskje er redd for å bli satt inn

Oppbevaring av lik skjedde her



Klare for å bli satt inn

Her fikk fangene klær og toalettsaker i forbindelse med dusjing





Ordet fellesdusj får en litt annen betydning

Såpestykke til fellebruk

Cella ikke så stor

Her var 2 satt inn, tålig fornøyde tross alt

Vinjar som innsatt


Måkene levde herrens glade dager ut på Alcatraz, så her var det klekt flere måkeunger

Måkeunger kan jo rett og slett være søte



Ganske søt "jeg" å, selv om jeg er måke 😉

Etter Alcatraz blei det lunsj på Hard Rock Cafe på Pier 39, og så traska vi gjennom Pier 39 sammen drøssevis av andre turister. Pier 39 er et skikkelig handlested tilrettelagt for turister som vil kjøpe ting som er merket med San Francisco. Vi fant også sjøløvene ytterst på piren, og disse laget en god det lyd.


Lunsj på Hard Rock Cafe

Blei en liten dessert også

Pier 39



Julebutikken på Pier 39 måtte også besøkes

Julebukkene kom også


Sjøløvene koste seg på Pier 39








Etter en pust i bakken på hotellrommet gikk vi for en kjøretur, og da ble Lombard Street besøkt. En gate som virkelig beviser at San Francisco er en by som består av bakker opp og bakker ned. Lombard Street er en gate som absolutt bør besøkes hvis en er i San Francisco.


Lombard Street, ganske så unikt





Blomstervegg i Lombard Street

Etter å ha kjørt Lombard Street fortsatte vi turen til Golden Gate Bridge, vi kjørte over det flotte byggverket med sin røde farge. Videre kjørte vi opp i åsen ovenfor brua for å nyte utsikten mot brua samt San Francisco og havet.


Golden Gate Bridge sett fra toppen av åsen på oversiden av brua





Utsikt utover havet fra åsen ovenfor Golden Gate Bridge





Rett og slett imponerende og vakkert byggverk




Dagen blei av slutta med middag, før våre norske kropper krever litt hvile selv om klokka ikke viser altfor masse i amerikansk tid. Merker at vi har en del timers tidsforskjell.

Ny dag og nye mulighet her i San Francisco i morra 😊

 

Ferien 2017 er i gang!

I går 17. juni ankom vi San Francisco etter en rolig og fin flytur med Norwegian fra Gardermoen. All baggasje var blitt med, og vi fant oss en leiebil og så gikk turen inn til San Francisco for å finne hotellet vårt, Hotel Zoe.

En småtrøtt gjeng var på plass på hotellet rundt kl 20.00, men mat måtte vi ha før vi endelig kunne krabbe til sengs etter et døgn stort sett uten søvn.


På vei fra Oakland og inn til San Francisco



Alcatraz





Trikken i San Francisco





 

 

Takk 2014!

Vi er nå i gang med siste dagen av 2014, og 2015 er bare noen vindkast unna!




For å starte med oppsummeringa så har 2014 stort sett vært et Godt År på alle måter!

Ungane har blitt et år større, uten de aller største utfordringene. Torvin´s hverdag består i hovedsak av skole og fotball, Vinjar trives med siste året på barneskolen, og hans store interesse i 2014 har vært jakt og raketter. Erika har blitt 4. klassing, spiller trumpet i korpset og trener langrenn. 

Den største nedturen i familien har John hatt, da han 16. mai bokstavlig talt ble spidet i låret av ei av våre kuer. Dette førte til en skikkelig sjau med et dypt sår i låret, og sjukehus og masse smerte og styr for han i mange uker.

(Bilde tekst: Ville jo bare beskytte ungen sin)

I tillegg hadde Torvin en litt småtung Norway Cup-debut, de hadde først kamp mot Vålerenga. Han skulle starte i mål, men etter ca 1 min var hans Norway Cup-karriere 2014 over. Han hadde en skikkelig utrusing mot en Enga-spiller som endte i en kraftig kollisjon, og kraftig hjernerystelse. Med besøk på legevakta og videre til Ullevål sykehus. Ble da ei meget rolig og kjedelig uke på heimebane for han.

(Bilde tekst: Legevakta, alt korttidsminne borte, så nærmere undersøkelser måtte til)



Vi har hatt den flotteste sommer´n i manns minne, og den ble tilbrakt på hytta på Tempel´n, og Valle med mange flotte dager på sjøen og masse hyggelig besøk, samt noen dager på La Manga for å toppe det hele. En sommer som vi gjerne tar i reprise (se bilder i bånn på innlegget).

Høsten har bestått av det vanlige med hjortejakt, reinsjakt og elgjakt. John har fått felt hjorter og jeg har fått elger, så da er alle fornøyde.

Når det gjelder Trollbua så har dette vært vårt andre år, og det 1. hele året vårt. Vi har sette en kjempe positiv utvikling, og vi setter utrolig stor pris på alle som velger å kjøpe våre varer. Vi har delta på div markeder, og bla Lampelandmarken som endte med at vi ble kåret til Beste Stand. Veldig moro!

Tida før jul nå har vært hektisk da veldig mange har ønsket å kjøpe våre bakevarer, og vi er bare så happy for at kjevlene våre har å gjøre. Og med verdens beste kollega Siv Anett så gjøre det ikke noe om det i blant føles litt småhektisk. Ser frem til et nytt godt år for Trollbua Eggedal!

 

Det er også på sin plass og takke alle de nærmeste for at de er der for meg, for uten John og ungane, Mamma og Pappa og alle de andre nære og kjære så hadde det ikke vært mulig for meg å drive med alt jeg gjør. Så Tusen Tusen Takk! I tillegg må je sende en takk til min gode venninne Siv Anett som er der uansett hva det måtte være, og kommer med råd og vink og sier akkurat hva hun mener. Du har en kjempeviktig plass i livet mitt!

Sender en stor takk til alle som gjør noe for bygda vår, for hva hadde bygda vært uten dugnadsinnsats og frivillig innsats. Jo ingenting, vi er helt avhengige av dette.

Setter også stor pris på at vi klarer å få i gang prosjekter som fører til stort samarbeid i bygda, dette tror jeg er nøkkelen for at vi skal kunne få satt Eggedal på kartet som turistdestinasjon! Håper 2015 kommer til å vise oss mer av dette!

Da er det på tide og si tusen takk for 2014, vet at det er mange som har noen tunge dager nå, og dere har en spesiell plass i mine tanker!

Vil nå ønske 2015 hjertelig velkommen, og satser på at det har mye positivt og utfordrende og gi oss alle.

 

Riktig Godt Nytt År Alle Sammen, ses snart igjen! 

 

Et lite tilbakeblikk på sommer´n 2014!














Vår i lufta!

Sitter her på hytta i Rønningen Lia 18 i Valle (Telemark), og bruker et hvert øyeblikk til å nyte utsikten utover sjøen og ta inn den flotte sjølufta. Våkna i dag tidlig av at noen knerta på vinduet på soveromsdøra, og når jeg kikka ut så var det en liten blåmeis som ønsket meg god morgen! Kan en bedre ha det :-)




"Stakk" ned her i går for å begynne på en selvforskyldt jobb, male vinduer utvendig fra rødt til hvit. Absolutt ingen jobb å anbefale, men kommer til å bli helt knall bare jeg en gang blir ferdig. Er totalt befriende å komme hit, etter å ha hatt et hue som har føltes som et kaos av tanker den siste tiden. Ting begynte å falle litt på plass i hue mitt i helga, men etter en dag med maling i dag uten at en eneste tanke om ting og tang har streifet forbi, føles rett og slett hærlig. Føltes nesten tanketom, litt skremmende men utrolig godt!

Regner med at dette kanskje er et bevis på at de valg jeg tar og har tatt i mitt hode, er riktig selv om noe kanskje ikke er helt som jeg egentlig hadde tenkt.

Satser på at veien videre vil åpne seg, og føre meg/oss dit som det er tenkt. Tror vel egentlig ikke at vi bør prøve å styre alt så veldig som det vi gjør, heller bare seile litt mer med vinden. Tror vel egentlig at vi kanskje når målet fortere da.

Håper og tror at vi får en flott vår fremover, våren er ei tid for påfyll av energi og kreativitet. Noe som hvertfall jeg trenger, for sommer´n går dessverre utrolig fort. Livet raser jo rett og slett av sted, for vi skriver alt 1. april i dag. 3 måneder av 2014 er alt unnagjort, men dere skal vite en ting, det jeg skriver her er absolutt ikke noen aprilsnarr!

Vil nok en gang få benytte anledningen til å si tusen takk til de personene som er i mitt liv, som betyr utrolig masse for meg. Tror ikke jeg trenger navngi noen, for er helt sikker på at hvis dere kjenner etter så vet du selv hvem du er. Uten dere hadde ikke livet mitt vært verdt så veldig masse. Prøver så godt jeg kan å stille opp for de som vil ha min hjelp, men er dessverre ikke like flink bestandig. Men der har dere meg på godt og vondt!

Tror dette får være nok for denne gangen, og nå skriver vi også 2. april altså natta nærmer seg. Totalt mørkt utenfor vinduet, bare med noen få lys som skimtes fra Valle.

Husk å ta vare på hverandre, vi er alle verdifulle!




 

1. del av 2014

Nå er det på tide å få ned noen ord her på bloggen.

2014 er nå godt i gang, og vel så det. I dag skriver vi 8. mars, altså kvinnedagen. Er nok ikke den dagen jeg vil ha fokus på, men hvordan denne vinteren har vært så langt. Før jul suttra mange om at vi måtte få snø, men vi må jo huske det at rognen ikke skal bære 2 bører samme år, og må så masse rognebær måtte vi jo bare vente litt ekstra.

Det begynte å snø 22. desember, og det fortsatte, og fortsatte. Vi har tom i går kun hatt 14-16 timer med med antydning til sol siden 22. desember. Det har snødd, og snødd, og snødd, og den mengden snø som har detti ned fom 22. des tom 7. mars dreier som om nærmere 2,5 meter på fjellet. Traktorene har knapt blitt kalde så langt i 2014, og timene på traktorene har blitt enorme på kort tid.

Håper virkelig alle tenker over hvor mye arbeid denne snøen har skapt for veldig mange, for dette har vært totalt uvanlig.

Vi får nå krysse alt vi har for at vi nå får masse finvær, for tror vi alle trenger det nå for å se litt lysere på livet.

 

Når det gjelder jobbmessig så har masse av tida godt med til baking, da vi Trollkjærringene skulle ha stand på Stortorvet på Kongsberg torsdag, fredag og lørdag under Kongsberg Marken. Vi utvidet vårt sortiment med formkaker som honningkake, aprikoskake og tyttebær kake. 

Vi hadde 3 vellykkede dager på Kongsberg, og honningkake vår fikk virkelig bein å gå på (skikkelig moro), samt masse positive tilbakemeldinger generelt.

Nå blir det noen rolige dager som vi Trollkjærringene skal bruke til å legge planer for resten av vinteren og våren, rett og slett en slagplan for hvordan veien skal bli videre. 

 

Når det gjelder hytteområdet vårt så er nå utleiehytta som vi hadde solgt, og vi har ei hytte under oppføring til salgs. Den blir bare knallflott, og den som kjøper den er jeg sikker på at kommer til å bli 100% fornøyde.

 

Stikkorda for de 2 første månedene av 2014 er: Snø, snø, snø, baking, baking, baking!

 

2013 går mot slutten!

Vi skriver nå 28. desember, altså kun 3 dager igjen av 2013.

Dette har vært et år med masse, masse nytt, spennende og utfordrende!

Året startet med at jeg hadde sluttet i jobben min som daglig leder på Tempelsetra, men nye planer sto på tapetet. Sammen med min kjære venninne Siv Anett så hadde vi planene klare. 

Så i januar startet vi med å etablere vårt nye firma Trollbua Eggedal AS, og fikk raskt på plass et orgnr. så vi hadde mulighet for å handle når vi skulle på Gave- og interiørmessa i slutten av måneden. Planen for firma var å starte med tradisjonsbakst som kling, flatbrød og snipp og salg via nettbutikk. I tillegg fant vi ut at det kunne være moro å kunne selge litt husflid og interiør i tillegg. Vi fikk på plass en nettbutikk, stakk på messa og der blei det brått handla både klær, smykker og interiør altså var spekteret utvida med en gang. 

Flatbrødbakinga starta vi med, og kundene lot ikke vente på seg. Så våre nærmeste fant fort ut at vi trengte et eget sted for baking, og slik ble det. I tillegg fant de også ut at vi trengte et eget lokale til vår "butikk", så vi fikk på plass noen brakker som ble til en super gårdsbutikk. Vi var akkurat klare for åpning til påske. 

Så vi hadde påskeåpen butikk med salg av både bakevarer og masse annet. Kundene kom, og vi var veldig fornøyde.

 

I april la jeg ned bakinga noen dager, og stakk ned til leiligheta vår på La Manga, da sto vasking og klargjøring på programmet. Samt total avkobling og lading. Dette er rett og slett hærlig.



Så var det å vende tilbake til en hektisk hverdag, med masse aktiviteter for ungan, og kjevling. Så nærma vi oss skoleslutt, og Torvin sin avsluttning på barneskolen. Tenk vår første er ferdig her, og skal starte på ungdomsskolen til høsten. Tida flyr, men heldigvis blir vi ikke eldre!

Søndag 23. juni var skolenferien i gang, og vi var klare for en opplevelsesrik ferie. Vi reiste fra Gardermoen via Island og neste stopp var Denver i USA. Nå sto 3,5 uke i USA på planene, reiseruta var nøye lagt på forhånd. Nå sto mange, mange mil i bil foran oss. Vi skulle oppleve landsbygda, fjellet og Yellowstone, storby´n Los Angeles med Hollywood, samt masse, masse mer. Dette var en ferie med masse inntrykk og masse varme. Absolutt en vellykket ferie på alle måter, som vi anbefaler alle å ta.

Resten av ferien ble tilbrakt på hytta på Tempel´n i flott vær. Bursdagsfeiring av frøkna som fylte 8 år sammen med familien. Dette ble en veldig spesiell feiring, da beskjeden kom om at min kjære Onkel Kjell Halldor og ekstra-bestefar for ungan hadde fått kreft. Det blei nå noen dager/uker i vakum, men alt gikk veldig fort, for alt 14. august sovna han stille inn til stor sorg for oss alle.

Hverdagen sto igjen for døra, Torvin begynte å ungdomsskolen, Vinjar i 6. kl og Erika i 3. kl. Trollkjærringane var igjen klare med kjevlene, for vi skulle delta på Høstmarkedet på Haglebu i høstferien, så vi måtte få baka oss opp et lager. Samt at tida fram til jul går utrolig fort.

En drøm gikk også i oppfyllelse denne høsten, vi fant oss ei flott hytta i Valle i Telemark som tilslutt ble vår. Dette er også blitt et fristed for meg på lik linje som La Manga, har hatt 2 turer med overnatting her og det er bare å nyte.

Høsten og frem til jul har gått i rasende tempo, fotballsesongen er avslutta for Torvin og Erika, men Erika har starta på langrennstrening samt aspirant i korpset. Torvin har fortsatt med fotball. 

Trollbua må vi også si oss veldig fornøyde med, bestillingene i nettbutikken har øka, samt at mange vil ha våre bakevarer. Dette setter vi utrolig stor pris på. Vi hadde stand på Julemarkedet til Rosthaug vgs på Buskerud siste lørdag i november, her hadde vi et kjempesalg og gikk tom for bakevarer fortere enn svint. Konklusjon vi må ha masse mer til neste år. Julekaker, kling, flatbrød og lompe er noe som folk har kjøpt fra oss nå før jul, og vi er sååå takknemelig. Vi kan få drive med det vi vil!

Vil rette en stor takk til min kjære kollega Siv Anett for vårt 1. år i Trollbua Eggedal AS, et år med med masse latter, utfordringer og turer og et vennskap som jeg setter utrolig pris på!

Nest siste helg i november hadde vi bestilt oss julebordshelg på Hafjell samme med en gjeng fra bygda. Dette ble totalt vellykket på alle måter, og juleshowet til Lasse Evensen Et hysterisk vakkert juleshow var annerledes og veldig bra. Samt at Lars Erik Blokkhus og Erlend Brattland under holdt oss ut de sene nattetimer. Tusen takk til dere alle!

 Desember har vært en hektisk måned for oss som for alle andre, men må vel innrømme at det meste av min tid har blitt brukt i bakeriet for bestillingene har heldigvis ikke uteblitt. Så det innom hus har det vel blitt så som så med, men heldigvis blir det jul uansett hvor masse el lite je gjør.

Lørdag før jul var vi så heldige å få være med å feire min onkel Hallgeir sin 80 års dag som er på vesle juleaften. Et koselig lag som vi starta med middag på Borgerstua, og avslutta med kaffe og kaker på Teigvang. Tusen takk for at vi fikk være med!

Juleaften gikk som vanlig, med spilling i kirka sammen med korpset før julemiddag og pakker venta. Litt hyggelig juleselskap hos min kjære tante Liv ble det 2. juledag, før vi stakk til fjells på hytta på Tempel´n 3. juledag. Kom oss i orden, fikk frem julepynten men været var skikkelig ugreit på ute. Så John hadde nok med å brøyte, helt til vi fikk vite at det var savnet ei dame i Tempelseter området etter skitur. Da var det på med varme klær, og få i gang scooterne. John og jeg deltok i leitinga sammen med mange andre frivillige samt folk og hunder fra Norske Redningshunder, Røde Kors og Politiet. Alt endte heldgvis godt til slutt litt over 23. Godt en kan stille opp når det er noen som trenger det!

 Ungan har vøri friske og raske, men John har nå sliti med ryggen. Blir absolutt ikke no bedre, men han gjør det beste ut av det. Vil også få benytte anledningen til å gi Mamma og Pappa en kjempestor takk for fantastisk hjelp gjennom hele året, dere er bare enestående for oss!

 

Ønsker nå alle Et Riktig God Nytt År!

Klem fra meg til dere alle, og en ekstra stor klem til alle dere som betyr noe ekstra for (dere vet selv hvem dere er ;-) )

Tone :-)

Hafjell med supre folk!

Lenge siden sist dere har hørt fra meg, men nå er jeg her en snartur :-)

Fredag 22. nov. ble en kort arbeidsdag, fikk laget lomper som var bestilt, og så stakk vi til Hafjell for ei helg med avslapping.

Vi var 11 stk som var der fra fredag, middagen på fredag ble inntatt på Egon på Lillehammer. Dette ble et veldig hyggelig måltid, og selv jeg som den gamle dama i flokken (eldst av alle) hadde det morro ;-)

Ble en stille kveld for de fleste av oss på hotellet denne kvelden, måtte jo lade opp til litt shopping på lørdag.

Siv Anett og Steinar, John og jeg reiste ned til Strandtorvet etter frokost. Her blei det mer shopping enn planlagt, men greit å få unna no julegaver.

Kom oss tilbake til hotellet tidlig efta, og nå var det på tide at Siv Anett og jeg fikk tatt knekken på a Constanse ;-) Det klarte vi veldig bra, og tildels foran peisen i lobby´n, skikkelig koselig :D

Kl 1830 skulle vi innta julebord på restauranten Smak på hotellet, gjengen besto nå av 15 personer. Et helt greit julebord ble inntatt, og så måtte Siv Anett og jeg finne oss gode plasser ved scenen som Et hysterisk vakkert juleshow skulle gå på kl 21.00.

Showet ble en veldig positiv opplevelse, med humor og flott musikk hånd i hånd. Tusen takk til Lasse Evensen for bra produksjon, og til artistene Erlend Brattland, Steff Nevers og Lars Erik Blokkhus for sang og musikk i et nytt kaliber.

Resten av kvelden tilbrakte gjengen vår i salongene i rommet bak baren. Her ble det etterhvert livat. Besøk av Erlend Brattland og Lars Erik Blokkhus gjorde at stemningen til tidere var ekstra høy. De tok et lite ekstrashow med sang og gitar for denne gale gjengen vår :-)

Når kvelden gikk mot slutten overtok Brattland og Blokkhus elegant pianoet og lydanlegget fra han som hadde spilling i bar´n, så ble det en time med sang og musikk på sparket fra disse 2 artistene. Stemningen var det ingen som kunne klage på :-)

Så var det på tide at den gamle dama fant senga, etter en flott dag/kveld/natt.

Frokosten ble inntatt søndag før vi vente snuta heimover i nydelig være, null snø, bare veier og sol!

Tusen takk til hele gjengen for ei kjempeflott helg, med masse humor og glede :-)

En ekstra stor takk til Erlend Brattland og Lars Erik Blokkhus for at dere "gadd" å bruke tid på oss trauste bygdefolk store deler av kvelden, og er det noe dere kan så er det å underholde :D

 

Bør vel putte med noen bilder fra denne flotte helga ;-)

 




 

 

 

25. september = Elgjakt

Da har dagen kommet, klokka ringer litt før halv 6. Det er 1. dag i elgjakta!

Postene ble trekt på møte i går kveld, og alle skulle være på plass til kl 7.

Je gikk fra veien litt over halv 7 (ikke skytelys enda), og kom til posten. Satt der og venta mens en etter en av de andre jegerne meldte fra at de var kommet på plass. Fader'n skulle litt lenger inn enn meg, og han kryssa over nordom meg. Fant så et litt mer oversiktelig sted, og bare et lite øyeblikk etterpå hørte je det knaka ovom meg. Så kom det en piggokse joggende rett mot der je satt, han merka meg kasta på skrå fra meg. Tempo på elgen auka bortover flata, men det var noko som sa meg, denne ska je ha! Fikk ei glenne på'n, og da gikk skuddet av. Han flaug ca 50 m før han knela ned og la seg på rygg og sparka litt, før alt blei rolig.

Denne elgen dedikerer jeg til min kjære onkel Kjell Halldor som dessverre ikke fikk elgjakta 2013 som sin siste. Han er dypt savnet og hans plass er "tom", selvom Fredrik har overtatt hans plass. Satser på at både onkel Kjell Halldor og broder Trond passer på oss alle under jakta <3

God jakt til dere alle!

En epoke nærmer seg slutten!

Pakker, pakker, pakker, tømmer skuffer og skap. Alt plasseres fint i kasser og poser. Utleiehytta skal tømmes og legges ut for salg.

Ei hytte på ei av de flotteste tomtene i vårt område. Hele bygd ligger for ens føtter her, og Knuten på Kongsberg og Gaustadtoppen vises i himmelsynet. Sola kan nytes fra tidlig morgen til sen kveld, og høyfjellet ligger utenfor veggene.

Løsøre som vi har her skal flyttes til en ny epoke over helga. Blir utolig spennende, så bare følg med :-)

Utsikt fra stua :-)

Takk for alt!

Dagen i dag har vært tung og sorgfull, vi har i dag deltatt i begravelse etter min kjære onkel Kjell Halldor.

Han sovna stille inn forrige onsdag etter kort tids sykeleie. Han hadde blitt 75 år 4. november, men dessverre tok kreften han.

Han har vært en veldig viktig person i hele mitt liv, og var det til siste slutt. Onkel var en person med beina godt planta på jorda, og sa meininga si til en hver tid. Han satt på enormt masse lokalkunnskap, og den var han snill og delte med oss alle. Han var hjelpsom på alle måter, og det var bare å ta en telefon så var han der det trengtes hjelp, og det var aldri nei i hans munn.

Han har vært som en ekstra bestefar for Erika, Vinjar og Torvin og de har sett opp til han. 

Mine tanker går til Tante Liv, Knut Helge m/ familie, Hilde Kristin og Stein Tore og Elisabeth dere har mista en "bauta" i deres liv, men husk onkel vil alltid være med dere usansett hvor dere er!


Tusen takk onkel for alt du har vært for meg og mine!

 

Sorgen er som en trekant som dreier rundt

i hjertet med spisser som risper.

Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantenes spisser er avslitt

og det er bare en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

 

Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang tid prosessen tar bero på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har,

og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

 

Men når gleden over det du har hatt overskygger savnet av det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,

 da er trekantens spisser avslitt,- og kulen blitt en skatt i ditt hjerte.

 




Nye familiemedlemmer

Lørdag 20. juli stakk vi på hytta på Tempelseter, nå var det tid for å nyte finværet her heime på fjellet. Selv om vi har opplevd masse flott natur og vær, så er det flott her på Solsiden av Norefjell :-)

Erika fyller 8 år 21. juli, og i forbindelse med det har vi bestemt at vi skulle oppfylle hennes store drøm om å få seg hest. Vi hadde kjøpt 2 tinkere begge på 4 år, hvorav Aragon skulle være hennes. John og fader´n reiste uti bygda her på lørdag for å hente disse, og Erika blei med Bestemor på fjelltur så Torvin og je kunne få laget en innhegning på vøllen ved Besserudsetra. Alt uten at Erika hadde den minste anelse, for da vi fikk beskjed om at hestan var kømmi på vøllen ville ikkje ho bli med ned. Ho skulle ikkje ned på veslehytta nå, for vi kunne vente med å eta medda´n som vi brukte som unnskyldning for å reise ned. Men hom måtte bare bli med, og øya blei store når ho fekk se at det gikk 2 hestar på vøllen, og ho lurte veldig på hvem som hadde hest der. Vi sa ingenting meir før vi kom ut av bilen, og inn i hegna. Så fikk ho greie på at den flekkete hesten het Aragon, og var hennes. Ho smilte fra øre til øre, og var overlykkelig.

Det blei litt bli kjent opplegg da, for vi ville vente på riding til i dag.

Etter ei god natts søvn, bar det ned til hestane som var heilt rolige og bare nøt livet. Vi tok ut Aragon for å sale på han, ho mor sjøl skulle være førtste mann ut. Det gikk tålig bra etter ei stund, men han trenger fortsatt endel læring. Så var det duket for at bursdagsbarnet skulle prøve hesten sin, og ho smilte fra øre til øre, og syns dette var helt topp. Så nå er det bare å bruke masse tid på å lære han å kjenne, samt ta rideturer hver dag så både han og Erika lærer.

Den andre hesten vi har fått er Gråtass, han er et hesteprosjekt for oss voksne, og kanskje mest for ho mor sjølv. Han er 4 år, men vi vet egentlig veldig lite om han, for han er blitt hentet av Mattilsynet på et ridesenter i vinter. Han hadde da vært totalt avmagret, sky og redd. Fikk et veldig godt øye til han når vi var å så på Aragon, og kom og ville ha kos. Mitt hjerte blei smelte, og hadde ikkje hjerte for å bare la han gå. Var ute å leide han en tur i dag, han er litt småskjeptisk for uforutsette lyder, men kun snill. Leid han tur-retur over Tempelbekken ved setra, og det gikk som smurt. Er så dum at jeg trur at dette skal vi klare, og da tror jeg vi har en kjempehest for en veldig rimelig penge. Må jo være lov og håp, og den som gir seg har tapt ;-)

Tror Erika har hatt en super 8 årsdag, som ho avslutta med med kveldsbad i Tempelbekken ved setra. Det var ikke varmere enn det måtte, men ho dukka under flere ganger og prøvde å få lurt med seg Vinjar også men det var ikke helt vellykka. Han var heller med på et bad i stampen når vi kom opp på hytta.

 




Fått summa oss, litt!

21. juli

Da har vi vøri heime i 3 dager, og fått summa oss litt. 

Vi føler at 3,5 uke og 682 mil i USA har gitt små og store det vi var ute etter, og reiseruta vår var bare helt topp. Vi har opplevd masssse natur, samt at vi har fått opplevd storbyen Los Angeles. Varme har vi hatt, og det veldig varmt i Palm Springs hvor vi bodde i 10 dager. Her hadde vi gått over 40 gr i skyggen hver dag de 6 første dagene. Men plagsomt var det ikke, for det var jo bare å hoppe i bassenget så fort en følte overoppheting ;-)

Å velge ut et høydepunkt på ferien er nesten umulig, men hvis jeg må så må det bli helikoterturen i Grand Canyon. Det må bare oppleves, men det er det så masse på turen som må. Men vi er vel veldig enige om at Colorado er vår favoritt stat, de har det meste av det vi ønsker oss. Masse, masse natur, samt at det er veldig reint og fint over alt.

Dette er absolutt en tur som vi vil anbefale til andre, så det siste bilde vi legger ut på bloggen som har med vår ferie i USA og gjør er vår reiserute i grove trekk. Skulle noen bli fristet til å ta turen, så ikke vær redd for å ta kontakt, Vi har nok noen tips å gi!

Tusen takk for turen!!

 




Mount Evans

16. juli

Siste hele dag før avreise er nå kommet, og en tur til Mount Evans 4312 moh (i flg vår GPS). Dette er Nord Amerikas høyeste asfalterte vei.

Vi starta fra hotellet etter frokost, og hadde ca 1 times kjøring til vi kom til inngangen til fjellveien. Turen oppover mot Idaho Springs som ligger før inngangen til fjellet kjørte vi i et kjempeflott terreng, og dette skulle vise seg å bare være forsmake på hva som ventes oss senere på turen. 

For å kjøre opp veien til Mount Evans måtte vi betale 10$, og når dette var gjort sto 25,6 km med "klarting" oppover fjellet for tur. Dette var virkelig en opplevelse, og kan egentlig ikke beskrives, men må oppleves. På veien oppover ble det en del stopping for fotografering, og vi opplevde flg dyreliv: Yellow Bellied Marmots (Gnager), Fjellgeit, Mule Deer (hjort), Elk (hjort).

Når vi kom til topps viste graderstokken + 8 gr, og en trekk i luft. Været var lettskya, og helt på toppen kom og gikk skyene litt. men det meste av tida vi var der hadde vi en enorm utsikt. 

Dette er en tur som absolutt burde oppleves, og legger du turen til Denver en gang MÅ du få med deg dette.

Etter vi hadde kommet ned igjen, stakk vi en snartur innom Denver for å litt shopping på tampen, før turen gikk tilbake til hotellet for å forberede pakking.

Nå er nesten alt pakket og klart til avreise til flyplassen i morra, og vår USA-ferie nærmer seg veldig slutten.

Alle er nå veldig klare for morradagens heimreise, og vi ser frem til mors heimlagde kjøttkaker og brun saus til middag når vi kommer heim i morra efta. Vi reiser fra Denver Int.airport kl 17.15, og lander i         Oslo kl 12.20.

Dette blir altså siste blogginnlegg fra USA, kommer en oppsummering av turen når vi har kommet oss heim, og inntrykkene har sunket litt inn.

Tusen takk for følge så langt!

 




Sær shopping

15. juli

I dag sov vi rett og slett til etter frokosten på hotellet var over, og det var egentlig planlagt og veldig godt.

Vi fikk i oss mat på rommet, og været ut var overskyet og 19 gr. 

Shopping sto på tapetet i dag, og planen var å oppsøke litt sære butikker så som fotballdraktbutikk, westernbutikk og hesteutstyrsbutikk. Vi fant alle tre innen for 4 mil fra hotellet, og Littleton og Parker er bare et så kjempeflott område. Rent, ryddig og flotte hus.

Shopping på alle 3 stedene ble det, så tror alle blir / er fornøyde :-)

Litt avslapping på hotellet før det ble en liten tur i svømmebassenget og treningsrommet på hotellet.

Middagen ble inntatt på Texas Road House, og det var bare helt supert. I tillegg var det kids night, så Erika fikk ansiktsmaling og ho og Vinjar fikk ballongfigur.

Nærmer seg sengetid, og så satser vi på knallblå himmel til morradagens utflukt.

 




Laaaang biltur

14. juli

Etter bestemmelsen som ble gjort i går kveld, var det bare å komme seg på høvan kl 06.30 i dag for vi har "kun" 810 km foran oss i dag.

Frokosten ble inntatt, og vi var klare i bilen kl 07.45. Vi hadde valgt å ikke kjøre motorveien opp til Denver, men valgte den såkalte vakkre ruta til GPS-dama. Denne førte oss inn på prærien i New Mexico opp mot grensa til Colorado. Videre fortsatte vi inn i et landskap med masse skog, og etterhvert nærmet vi oss Rocky Mountains og da hadde vi en fjellpassering hvor vi var 3296 moh. 

Været i dag har vært vekslende, alt fra sol til sprutregn og torden.

Kl 18.10 stoppa vi utenfor Homewood Suite Hilton i Littleton akkurat uten for Denver. Suita var helt super, med oppholdsrom m/ kjøkkenkrok, og 2 soverom. Stakk på daglivarebutikken rett bak hotellet og fikk handla litt mat, for frista lite å gå ut å spise nå. Blir nok ei tidlig kveld her, for vel 10 t på reisefot gjør en litt mer rørete enn vanlig ;-)

En kjedelig bloggdag, men må berømme de 3 i baksete samt John som har kjørt hele dagen. Ingen sure miner fra noen. 

Nå blir det 2 dager i Denverområdet, så får vi se hva dagene bringer.

 




Western-land

13. juli

En rolig morra, og vi var i bilen litt før 10, men vi hadde jo bare 3-4 timers kjøring fra Glendale - Phoenix til Holbrook. 

Vi var ikke kommet langt utafor Phoenix-by før vi virkelig kom til wester´n-land, for her var det skikkelige kaktuser så langt øye kunne se. Det eneste vi mangle var at det kom en hest og rytter forbi. Turen gikk gjennom noe forskjellig landskap, først ørken / western-landskap, så kom vi inn i skogsterreng, før vi kom ut på steppeland. Det er sånne enorme vidder med urørt terreng at en tror det ikke før en ser det.

Etter å ha kjørt litt over halvveis kom vi til western-by Payson, her fikk vi plutselig øye på en Western Village shop. Dette så spennende ut, med   og annmen det var et gammel hesteredskap på utsiden. Innen og ute i butikken var det veldig masse å se på. Her var det alt fra flotte steiner, smykker og masse, masse gammelt. Noe brukelig og flott, og masse driiit. Litt handling blei det.

Ferden gikk videre til Best Western Hotelet i Holbrook, her hadde vi 1. januar bestilt 2 roms suite med 2 senger + sovesofa. Vi fikk sjekka inn, og kom på rommet her var det ei seng og ein sovesofa uten sengeklær. Så her sleit vi med soveplassen, i tillegg så hele stedet litt tvilsomt ut. De hadde ikke noe annet å tilby, så vi kanselerte hele sjiten og farta videre i retning Santa Fe hvor vi skulle overnatte i morra. 

Litt internettsurfing på Tripadvisor og vi fant hotell i Gallup som vi fikk senger til alle. Litt før Gallup kom vi inn i en ny stat New Mexico, og vi kom da over i ny tidssone igjen. Så nå har vi 8 t forskjell til dere der heime.

Vel framme på hotellet fant vi ut at kjøreturen i morra ble på ca 2,5 t til Santa Fe, dette er ikke rart å bry med. Så vi ringte hotellet vi skal bo i de 2 siste nettene utenfor Denver, for å sjekke om vi kunne komme ei natt før. Det gikk bra, så da hopper vi glatt over Santa Fe. Kjøreturen i morra blir lang, men så blir det 3 rolige dager i Denverområdet før det blir heimreise.

 








Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Desember 2014
hits